Nettsamtalens spillerom

I dag ser en at nettet tilrettelegger for mulighetene til å samarbeide og øker også mulighetene for å samarbeide og bygge nettverk med sosial utveksling (Rideout, Roberts, & Foehr, 2005).

Det er kjent at unge i dag bruker mye tid på nettet og at det har vært en stor øking i mediabruk hos unge siden 2000. Noen talldata viser at mediabruk blandt unge i 1999 var ca. 6 timer pr. dag - 2004 ca. 6.5 timer pr. dag - 2009 ca. 8.5 timer pr. dag. (Rideout, Roberts, & Foehr, 2005) Det er ingen ting som tyder på at unge bruker mindre tid på nettet nå, spesielt etter at smarttelefoner og nettbrett er blitt tilgjengelige. Norske barn regnes å være superbrukere pga. høy tilgjengelighet av digitalt utstyr.

Videoen sier vel sitt om hvordan unge i dag bruker nettet. 

Utfordringene min som nettlærerne blir da å bruke de tjenestene som finnes til å skape/utforme et læringsmiljø som de unge kjenner seg igjen i og føler seg komfortabel med. Web 2.0 tjenestene gir  mange muligheter til å skape/utforme gode læringsmiljø. Det har blitt et krav at jeg som lærer må lære meg å bruke disse tjenestene. Det er en kontinuering prosess hvor jeg gradvis tilegner meg kompetans og erfaring som jeg håper kan være til nytte for elevene.

Vi skille mellom:

• Synkron (samtid) kommunikasjon
• Asynkron kommunikasjon

Jeg tenker meg at det ideelle må være en kombinasjon mellom synkron og asynkron kommunikasjon for å oppnå variasjon i opplæringen og tilpasning av den enkeltes behov. Jeg må selvsagt ta hensyn til at ikke alle elevene har mulighet til å møte til synkrone møter. Derfor må jeg ha et opplegg som er mest mulig uavhengig av tid og sted. Det finnes flere tjenste som gir meg mulighet til å kombinere disse to kommunikasjonsformene. Det finnes også tjenester i dag hvor en kan gjøre opptak av synkrone møter og legge tilgjengelig for elevene for senere bruk.

Adobe Connect (AC) er en tjeneste som har gitt meg stort handlingsrom som lærer. AC muliggjør synkron kommunikasjon, deling av dokumenter og verktøy, opptak for senere bruk.
Jeg har tidligere i min blogg skrevet om mulighetene, erfaringer og utfordringene jeg har gjort meg med å bruke AC i opplæring. Derfor vil jeg her bare vise til dette innlegget. Jeg bruker også i dag AC.

Facebook har fått stor utbredelse og er en tjeneste som brukes av alle aldresgrupper, i ulike samfunnslag og i ulike sammenhenger, både faglig og sosialt. Tjenesten gir mulighet til å dele bilder, filmer/video, legge inn korte meldinger, linke/dele andre nettsider, legge med dokumenter. Du kan se hvem som er pålogget, du har chattemulighet og kan lage egne chattgrupper.

Erfaringer fra andre lærere er at facebookgruppene har vært brukt med stort hell i kommunikasjon med de voksne elevene. Mange elever er aktive brukere av Facebook og er pålogget facebook flere ganger i løpet av døgnet. Derfor vil det være en raskt og effektiv måte og formidle informasjon på og også kommunikasjon med elevene på chatt .

Jeg tenker meg at Facebook er en tjenste som på en rask måte kan nå elevene:

• med informasjon
• kommunisere via chatten
• mulighet til å linke til aktuellt og oppdatert fagstoff
• synkron og asynkron kommunikasjon mellom elev/lærer og elev/elev

Jeg har opprettet ei matematikkgruppe på FB, men har ikke tatt i bruk/åpnet for tjenesten til mine matematikkelever. Grunnen er at jeg er usikker på hvor mye tid som kreves av meg til å administrerer/vedlikeholde og å være aktiv mot elevene i ei slik gruppe. Likevel er jeg nok kommet dit hen at tjenesten fordeler må komme foran eventuelle ulemper.  Siden vi er flere lærere i matematikkgruppen kan flere være aktiv mot elevene og ikke minst kan elevene ha kontakt med hverandre. Her er det nok bare å alliere seg med kollegier for å åpne gruppen.

Blogg 

Fortsatt har jeg ikke brukt blogg i undervisninssammenheng med mine nettelever. Se tidligere blogginnlegg "Blogg til presentasjon og refleksjon - læring". I dette blogginnlegget begrunnet jeg bl.a hvorfor jeg ikke bruker blogg som verktøy i matematikkfaget. De største problemene er knytta til  de utfordringene som finnes når en skal skrive matematisk notasjon i et html-dokument - spesielt for elevene.

Siden jeg startet arbeidet med denne oppgaven har jeg "myldret" mye omkring hvordan jeg kan løse denne oppgaven på en best mulig måte. Jeg har tolket oppgaven slik at jeg først legger ut et "råutkast" (kladd/arbeidsdokument) av min presentasjon?, så må jeg vente til jeg får kommentarer. Redigere første utkast eller kommentere med nye kommentar? Jeg ser for meg at  denne siste prosessen kan føre til en usammenhengende produkt og store utfordringen med å bruke blogg i en prosess.
 
Denne oppgave har jeg gitt meg noen tanker om metoden kan egne seg for elevene jeg har. Kan jeg bruke en slik metoden med blogging (offentlig blogg) i undervisningssammenheng til elevene? Vil elevene føle seg komfortabel med å legge ut et uferdig produkt i det offentlige rom? 
Prosessen tenderer mot ei underveisvurdering og vil eleven føle det greit med vurdering i det offentlige rom?

I mitt tidligere blogginnlegg uttrykker jeg min skepsis med å bruke blogg som verktøy i opplæring og vurdering til elevene. Jeg er vel ikke mindre skeptisk i dag. Med tanke på hvilke muligheter andre delingsverktøy har, så er jeg blitt mer klar på at jeg ikke ville velge blogging. Jeg er derfor fortsatt i ei tenking om at blogg er et egnet verktøy hvor en ønsker å formidle og presenterer produktene til mange, men kanskje ikke som et delingsverktøy i opplæringssammenheng.

I denne oppgaven kunne jeg ha trukket frem flere tjenester som helt klart har sin misjon i  "nettsamtalens spillerom", ulike typer LMS'er, ulike kommunikasjonsverktøy, ulike presentasjonsverktøy og flere og flere tjenester kommer til. Lærerne står ovenfor store utfordringen og utfordringene vil i stor grad i fremtiden være å se mulighetene og ikke begrensningene. 

Tja hva nå? Da er det vel bare å vente på kommentarer fra medstudenter, slik at oppgaven kan fullføres ;-) 

Adobe Connect (erfaring fra undervisning)

Adobe Connect (AC) er en nettbasert videokonferansetjeneste. Tjenesten er ikke gratis, men dersom du har tilgang, kan du opprette møterom og invitere inn de du måtte ønske. For å delta må du ha PC med internett-tilgang, mikrofon (helst et headset med best mulig lyd) og webkamera. Det finnes i tillegg apper (Connect) for pad og smartphone.

AC gir mulighet til å dele ressurser, lage ulike typer spørreundersøkelser, mulighet for grupperom og det kan gjøres opptak av et møte (unntak fra grupperommene). Disse mulighetene som finnes i AC skal bidra til å gjøre nettbasert undervisning enklere og være ei erstatning til det fysiske klasserommet. Noen mener også at dette er en tjeneste som er perfekt for nettundervisning.

Jeg fattet fort interesse for systemet og så med stor forventning på alle mulighetene som denne tjeneste gav rom for. I alle årene jeg har jobbet med nettstøtta opplæring har jeg savnet en fullverdig tjeneste for pedagogisk arbeid som hadde alle disse mulighetene som AC. Tidligere har jeg brukt MSN og Skype med de begrensningene det medførte.

Høsten 2013 startet jeg ut med frisk mot, studerte og testet funksjonene som tjenesten hadde å by på. Jeg skaffet meg en «touch-skjerm» til å skrive og tegne på. Følte egentlig etter litt testing at det meste lå til rette for ei god undervisningsøkt :-)

Så var det bare å sette ting ut i livet og starte første time:

10 – 15 elever hadde fått tilgang til møterommet på AC.  I meldinga fra meg var det presisert at alle måtte ha web-kamera, headset og mikrofon. I tillegg skulle de teste at utstyret fungerte på egen PC og kjøre gjennom en lydtest i AC før timen startet. 

Jeg hadde forberedt meg godt til timen. Alt materialet jeg skulle bruke var lasta opp, flere poll (undersøkelser) var laga, arbeidsoppgaver klargjort, grupperom satt opp til arbeidsgrupper/differensiering og alt utstyr testa (og testa igjen). Ingen ting kunne gå galt!

Jeg logga meg på rommet en halvtime før økten skulle starte og satt spent og tittet inn i skjermen. Så dukket de første elevene opp i rommet - i god tid før timen skulle starte og etter hvert flere - noen uten headset, noen uten kamera og få (om noen) hadde testa lyden. Båndbredden varierte også sterkt hos elevene. Chatten i AC (pluss litt tlf) ble redninga for å komme i kontakt med alle. Etter hvert ordna det meste seg med litt «knoting» og hjelp fra IKT-ansvarlige rund omkring og jeg hadde bilde av 10 – 15 forventningsfulle matteelever (de fleste også med lyd) i skjermen foran meg :-)

Vi tok først en liten presentasjonsrunde (med noe dårlig lyd, forsinkelser og ekko hos enkelte). Så falt noen ut for så å komme tilbake og noen logget seg på flere ganger (20-30 identer innlogga og vanskelig å vite hvem som var operative :-) ). IKT-hjelpere måtte kontaktes på nytt og vel en ny halv time var vi klar til å starte med matematikk, men da var i praksis timen over og elevene gikk til nye timer på egen skole. 

Oppsummert ble altså første timen brukt til å teste utstyr og kjøre en liten presentasjonsrunde.  Det ble lite matematikk og alt som jeg hadde gjort klart til timen kunne legges til arkivering til neste økt (heldig der :-) )

Selv om første time ble en liten nedtur, så kunne jeg ikke gi opp. Potensialet var for stort og jeg fikk heller bruke erfaringene fra første økt i det videre arbeidet. Jeg innså klart at:

•  Klar og forståelig informasjon til elevene på forhand. Mulig det vil være lurt å tilby en   «teknisk testtime» før opplæringa starter.
•  Utstyret må være på plass og satt rett opp på PCen hos alle deltakerne. 
•  Lærer må være godt forberedt før AC-økt og last opp alt det materialet som skal bruke på forhand. Helst noe alternative greier, om nødvendig.
• Etablere en snakkekultur i gruppen. Det er «umulig» å snakke i munnen på hverandre. Bruke handsopprekking før eleven får ordet.
• Øktene bør heller ikke være for lange, men at det tas pauser underveis. Hos meg har det fungert greit med å gjøre et «break» med oppgaveløsing til elevene.
• Begrenset antall deltakere dersom toveiskommunikasjon skal fungere

Ved å bruke erfaringene jeg høsta fra de første timene, har «AC-timene» fungerte mye bedre etter hvert.  Både elevene og jeg mener ting er kommet på plass og jeg har nå jevnlige møter med dem på

AC.  Kort og punktvis oppsummert kan jeg vel si:

• AC er et bedre alternativ enn Skype til nettundervisning. Elevene etterspør nå flere AC-møter med meg.
• Touch-skjermen er et meget nyttig verktøy i forhold til matematikkopplæring (tegne og skrive).
• Jeg bruker delingsmuligheten i AC til å jobbe med ulike verktøy (eks. GeoGebra, regneark…) i matte.
• Grupperomfunksjonen bruker jeg til differensiering bl.a under arbeid med problemstillinger til elevene.
• Det er utfordringer med nettstabilitet og andre tekniske ting enkelte ganger

Totalt sett har tilgangen til AC gjort jobben som nettlærer enklere og gitt meg nye muligheter til å formidle fag til elevene. Elevene melder også at dette er ei stor forbedring og ønsker flere webmøter på AC.

Digital læringsressurs

GeoGebra er et dynamisk matematikkprogram for skolebruk som ble utviklet av Markus Hohenwarter i 2001. Programmet er utviklet med tanke på å brukes i matematikkopplæring. GeoGebra er gratis tilgjengelig på nettet og med norske menyer og hjelpetekster.

GeoGebra som er et verktøy som er brukervennlig og enkelt å lære. Verktøyet brukes både i grunnskolen og videregående skole, men sannsynligvis mest i videregående skole og dekker mange av læreplanmålene på alle nivå i.

Fra Norsk GeoGebra Institutt  kan du laste ned programmet. På samme sted finner du mange gode nettressurser tilgjengelig, eksempelvis som beskriver alle kommandoer, opplæring som inneholder bruksanvisninger «steg for steg» på mange emner og som er rettet mot både nybegynnere og eksperter. Forum hvor du kan legge inn spørsmål, og også foreslå forbedringer. Rask respons i forumet. Det finnes også ulike arrangementer hvor du kan besøke et opplæringsverksted. Det er også skrevet mange artikler og vitenskapelige dokumenter som omhandler bruk av GeoGebra.

Min erfaring er også at mange GeoGebra-bruker ønsker og dele sine arbeid og erfaringer. Derfor er det mye stoff i form av tekster og videoer som ligger tilgjenelig for almenn bruk på nettet. Også ting som kan gi deg litt ekstra inspirasjon i arbeidet med matematikkfaget.

For meg som jobber med nettstøtta opplæring, hvor jeg i stor grad bruker metoden "omvendt undervisning", har det vært tidsbesparende å kunne benytte seg av det materialet som ligger fritt tilgjenelig på nettet. Materiale som omhandler bruk av GeoGebra og løsning av ulike problemstillinger i matematikkfaget med GeoGebra.

 Et eksempel på opplæringsvideo som finnes på NDLA sine sider.

Omvendt undervisning?

Omvendt undervisning er en undervisningsform for «blandet læring» hvor en kan kombinere ulike tilnærminger til læring som e-læring og klasseromundervisning.   Elevene eller studentene ser videoforelesninger på nett (oftest hjemme) og bruker tiden på lærestedet til eksempelvis oppgaveløsning og gruppearbeid.

Metoden kommer fra USA, der to kjemilærere ved et idrettsgymnas begynte å lage videofilmer til elevene som ikke kunne møte til timene. Dette ble raskt populært og snart var hele pensum filmatisert. Resultatet ble omvendt undervisning eller det engelske begrepet «Flipped Classroom» der lærerne sluttet med undervisning og gikk over til veiledning.

En video fra NDLA med forklaring og eksempler på omvendt undervisning:

Et eksempel på en opplæringsvideo om likningsløsning med brøk fra kanalen MatematikkMedBirger:

Her burde det også ha vært en selvlaget video ;-) spesielt men med tanke på ny kompetanse i verktøyene "Snagit" og "Camtasia Studio". Kanskje, kanskje om tiden strekker til :-)

Blogg til presentasjon og refleksjon – læring

Som det fremkommer av mitt første innlegg er jeg ingen aktiv blogger. Min rolle i bloggverden har i
større grad vært som «titter». Jeg har fulgt og lest blogger i mange år og enkelte blogg-presentasjoner har jeg lest med blandet fryd. Jeg har fulgt blogger som har gitt meg mye fagkompetanse og grunnlag til å reflektere over eget arbeid. eks.:

Arne Krokan

Svenn Erik Horgen

June Breivik

Osv.

Jeg har også fulgt blogger av mer privat karakter som omhandler reiseskildringer, ulike fritidsaktiviteter, men også blogger hvor jeg har hatt mulighet til å følge familie og venner med ulike aktiviteter.

Pias verden er en blogg som jeg periodevis har lest og som har vært morsom å følge. Dette er en blogg som henter frem latter og glede. 

Det er ikke alle bloggene jeg har lest/vært innom som har gitt meg like mye nyttig informasjon. Blant annet en del blogger som går under fellesbetegnelsen «rosa-blogger». Dette er blogger som gir meg noene tanker om muligheter blogging gir til å presentere ulike ting i det offentlig rom. 

Som bloggleser bør en være klar over at det er mulig for alle å opprette en blogg helt gratis og alle kan skrive kommentarer i en blogg. En kan ikke bare få mene noe, men det en mener kan publiseres uten sensur og kvalitetssikring og er tilgjengelig for å leses av alle kostnadsfritt.

Oppgaven handler vel mer om å bruke blogg som verktøy i undervisningssammenheng?

Ut fra erfaringer som bloggleser ser jeg nødvendigheten av å bevisstgjøre elevene om etikk, lover og regler om blogging og forsiktigheten av hva som presenteres i bloggene. 

Blogging gir mulighet til å legge ut ulike presentasjoner i form av tekst, lyd, bilder, videoer, lenker osv på en rask og effektiv måte for elever og lærere. Kommentarmuligheten i bloggene gir også mulighet for raske tilbakemeldinger, både mellom lærer/elev og elev/elev. Derfor tenker jeg meg at blogging kan være en effektiv metode for formidling og kommunikasjon. I mitt fag som er matematikk ser jeg store utfordringer med å skrive matematiske notasjoner i html.

  

Likevel er jeg usikker på om blogg er det riktige verktøy i opplæringssammenheng. Jeg er usikker på om alle elevene finner seg like komfortabel med å bruke blogging i læring. Dette med tanke på at presentasjonene legges ut i all offentlighet og som også gir mulighet til å vurderes i det offentlige rom. 

I dag har vi lukkede systemer (LMS’er, Google osv...) som gir samme muligheter som blogg for presentasjon av fagstoff, læringsressurser, kommunikasjonsmuligheter.

Ut fra det jeg kan se og lese av erfaringer fra lærerer som har brukt blogg i undervisningssammenheng, er det delte meninger. En del lærere har meget god erfaring, mens andre har det motsatt.

Nytt år og nytt studie.

I 2009 opprettet jeg denne bloggen, ikke for å være en aktiv blogger, men som student på HIST hvor det var krav om at deler av oppgavene skulle leveres i blogg. Derfor var min blogging en påtvunget aktivitet og med blandet fryd. Tanke på å presentere noe for «hele verden» virket skremmende.

Jeg velger å bruke min gamle blogg, og også samme tittel på bloggen, siden denne også skal omhandle nettpedagogikk og bruk av digitale verktøy i undervisning. Bloggtittel er et resultat av at i testing og prøving av nye digitale verktøy til bruk i undervisning har min tålmodighet til tider blitt satt på sterke prøvelser :-)

Etter at studiet på HIST var ferdig har bloggen min vært «død», men lysten på å lære mer om nettpedagogikk har ført meg inn i «rollen» som blogger igjen.

Modul 3 - Oppgave 2

Delicious - Web-basert delelig bokmerkesamling

Jeg har ikke vært bruker av delicious tidligere og har heller ikke prøvd verktøyet før dette studiet. Derfor har jeg vært nødt til og brukt noe tid til testing og samtidig gjort meg noen refleksjoner på eventuelle fordeler og ulemper verktøyet kan ha for meg. Jeg har opprettet en brukerkonto med navn anmork, men kontoen har pr. d.d. lite innhold siden jeg kun har brukt kontoen til prøving og testing. Det er viktig for meg at nye verktøy eller ending av verktøy tilfører meg og/eller elevene jeg har noe gevinst.


I dag har jeg ei samling av bokmerker lokalt. Bokmerker som er sortert og organisert etter emner og jeg synes dette har fungert greit. En del av bokmerkene jeg har lokalt ønsker jeg å dele med elevene jeg har. Frem til i dag har jeg løst dette med å legge ut ei pekersamling på it’s learning som jeg har organisert i kategorier. Altså enkelt sagt, dobbeltarbeid med at jeg har to steder hvor bokmerker skal lagres og vedlikeholdes. Etter å ha blitt gjort kjent med delicious ser jeg klart at jeg kan gjøre denne jobben mer effektiv. Samle og vedlikeholde bokmerkene på en plass, gi elevene tilgang til min brukerkonto og dele de bokmerkene som er aktuelle.


Jeg opplever også verktøyet som brukervennlig og med en lav brukerterkel. Derfor ser jeg også muligheten til at elevene kan ta i bruk delicious uten alt for mye tid til opplæring og dele bokmerker med medelever og meg.


Det hender at jeg bruker andre pc’er enn min egen, og jobber med ting hvor jeg har bruk for bokmerker som jeg har tatt vare på tidligere. I slike situasjoner bruker jeg unødvendig med tid til å hente informasjon og jeg ser selvfølgelig klart en fordel her med å bruke delicious hvor jeg har tilgang til bokmerkesamlingen min uavhengig av pc. Samme situasjon når jeg jobber på en annen maskin og finner bokmerker som jeg ønsker å ta vare på. Tja, da har jeg faktisk løst dette med å kopiere lenken og sende lenken til meg på min e-mail. Slett ingen gunstig løsning, men ei løsning :-). Nå har jeg heldigvis ei løsning som er mye mer effektiv.


Derfor er konklusjonen min at sannsynligheten er liten for at det heretter blir lagret så mye lokale bokmerker på min pc. Jeg vil nok sette av noe tid nå til å laste over mine lokale bokmerker til delicious og organisere ei bokmerkesamling i dette verktøyet.