fredag 13. mars 2009

Modul 2 - oppgave 7

Jeg har tidligere jobbet med testerverktøyet til it’s learning, men ikke test 2.0 verktøy. Da jeg startet arbeidet med testen hadde jeg ei forestilling om at dette skulle gå nokså greit m.h.t. verktøyet. Slik ble det ikke (se blogg angående problemer vi møtte på underveis i arbeidet med testen)

Lærestoffet som var knyttet til modulen gav meg mye nyttige læring som jeg ser i dag er nødvendig å tenke gjennom når en skal lage en test. Jeg ser at det er viktig å lage spørsmål som er slik form og innhold at de måler det en er ute etter og at helheten omkring testene til sammen fører til ønska måloppnåelse

Tilbakemelding på testen (se blogg)

Oppsummering.
Jeg tror at test 2.0 verktøyet er et verktøy som gir rom for mange muligheter og absolutt har potensialet, men da må feil og mangler rettes opp. Jeg sitter egentlig igjen med at verktøyet egner seg lite til bruk i realfagene og er veldig krøllete og tidkrevende å bruke når testene skal inneholde mye algebra, tall, benevninger og figurer.

tirsdag 10. mars 2009

Modul 2 - oppgave 3

Kjell og jeg har jobbet sammen og også laget testen sammen. Derfor er også refleksjonsnotatet om testen et samarbeid. Se: http://kjmork.wordpress.com/

søndag 8. mars 2009

Modul 2 – oppgave 1

I dag er mitt undervisningsopplegg i stor grad basert på innleveringer/prøver hvor elevene sender besvarelsene til meg og får kommentarer/vurdering. Et tradisjonelt ”gammelt” opplegg. Jeg har også lagt ut noen tester til elevene. Dette er ikke tester som brukes i vurdering av elevene. Disse testene er brukt som en oppsummering/repetisjon (pro-tester) til elevene for å teste seg selv. Jeg har ikke tidligere bruk test 2- verktøyet i it’s learning.

Jeg har vært en smule tilbakeholden og egentlig i stor grad bare sett begrensninger i å lage og bruke digitale tester i matematikkfaget. Jeg har sett begrensninger som at:
  • editoren i it’s learning egner seg dårlig til å skrive matematisk tekst
  • manglende muligheter digitale tester gir til å vurdere elevenes løsningsmetoder
  • elevene vil oppnå liten forståelse med å bruke digitale tester i matematikk
  • muligheten for stor grad av ”juks”
Etter å ha lest gjennom litteraturen til denne modulen, pluss tilleggslitteratur og sett litt mer på det nye testverktøy til It’s learning er jeg kommet dit at jeg må revurdere mine oppfatninger av bruk av digitale tester i matematikkfaget. Jeg tror ikke i dag at begrensningene ligger i fagets egenart, begrensinger i verktøy og heller ikke i mangel på læring for elevene, men min egen evne og vilje til å se mulighetene i større grad og ikke bare ha fokus på begrensninger. Det handler vel mer om å bruke de kreative evnene. Tiden er inne for å prøve dette.

Jeg ser i dag at jeg kan lage digitale testene i matematikkfaget som har form og et innhold som ivaretar elevens opplæring og forståelse. Jeg kan også lage testene som kan brukes til vurdering, både som ei egenvurdering for elevene, men også til min formative/summative vurdering av elevene. Samtidig ser jeg at testene kan forenkle deler av rettearbeid for meg og gi meg mer rom til å jobbe med nye ting som elevene kan dra nytte av senere.

Jeg er også opptatt av at testene jeg lager skal ha variasjon, både i form og spørsmålstype.

Siden mange av elevene (voksne elever) jeg har i matematikk har hatt langt opphold fra utdanning og har lite selvinnsikt over egen kompetanse i grunnleggende matematikk, starter jeg alltid med å tilby dem å ta en kartleggingstest. I dag er dette en tradisjonell ”matematikkprøve” på papir som elevene besvarer og jeg retter, kommenterer og veileder. Elevene får gjennom dette ei tilbakemelding med oppsummering på hvilke emner de er svake/sterke på, samtidig som de får hint om hvor de kan hente fagstoff for å tilegne seg mer forståelse og kunnskaper i de ulike emnene. Det er ulike tester for de ulike studieprogrammene. Dette krever mye arbeid/tid. Jeg får helle ikke noen statistisk oversikt over hvilke tema som går igjen som problemer hos elevene.

For å gjøre dette mer effektivt, vil jeg nå lage en digital test for å kartlegge elevenes matematikkferdigheter før de starter med faget. Testen skal også kunne bevisstgjøre elevene på egne grunnleggende ferdigheter i matematikk samtidig som den gir meg nyttig statistisk informasjon over tid.

Et krav til testen er at den må kunne avsløre svakheter i elevens grunnleggende kunnskaper som er nødvendig for å kunne stare arbeidet med matematikken. Resultatet må enkelt kunne analyseres på emnenivå av eleven selv, basert på ei rettledning som jeg lager.

Spørsmålene i testen skal inndeles i kategorier/emner og skal dermed avsløre hvilke svake og sterke sider elevene har innen de ulike emner i grunnleggende matematikkforståelse. Aktuell emner er:

  • Tallforståelse
  • Brøker
  • Prosent og promille
  • De fire regningsartene
  • Enheter og omgjøring
  • Algebra
  • Geometri
  • Likninger
  • Funksjoner
  • Formler
  • Statistikk
  • Sannsynlighet
Det er viktig at jeg i minst mulig grad ”blander sammen” tema slik at svikt på et område reduserer muligheten for eleven å klare et annet tema.

Etter at elevene har tatt kartleggingstesten skal de bruke resultatet og vurdere om de skal jobbe noe mer med grunnleggende matematikk eller om de skal starte med fagstoffet til matematikkurset på videregående nivå. Jeg anbefaler at kartleggingstesten er bestått dersom andelen riktige svar er over 80 % og at det ikke er graverende svikt i noen spesielle emner.

Dersom behovet er til stede for mer repetisjon legger jeg ut ei oppsummering i et notat over hvor fagstoff med grunnleggende regneregler, oppgaver og løsningsforslag til oppgavene finnes. På nettstedet i matematikk har jeg allerede lagt ut mye repetisjonsstoff i ulike emner. Dette fagstoffet lenker jeg til fra notatet. Elevene får også tilbud om hjelp til planlegging og faglig hjelp med repetisjonsstoffet i denne fasen.

Etter at elevene føler at de har arbeidet tilstrekkelig med repetisjon og føler seg trygge/tryggere på fagstoffet, ønsker jeg at de skal gjennomgå en ny test. Denne testen skal ta utgangspunkt i de samme emnene som kartleggingstesten, men ikke være en kopi av kartleggingstesten. Det bør være færre og mer omfattende oppgaver og de skal/bør inneholde flere emner pr. oppgave. Elevene skal få melding om hvilke emner de forskjellige oppgavene inneholder. Elevene skal også kunne bruke skrivesaker, lommeregner og andre hjelpemidler i denne testen. Det er selvsagt en fordel (for eleven) at eleven ikke samarbeider med andre :-)

De aller fleste oppgavene vil nok bli på formen flervalgssvar. Finner ikke eleven noe samsvar med sin egen løsning og mine alternativ, anbefaler jeg at de sjekker nærmere på sin egen løsning. Dette medfører ny refleksjon hos elevene på løsningen de har gjort.

Elevene som gjennomfører dette opplegget på en seriøs måte, vil forhåpentligvis oppnå motivasjon til å fortsette arbeidet ved å se at de oppnår bedre resultat i den avsluttende testen enn i kartleggingstesten.

Jeg ser følgende fordelen med et slikt opplegg:
  1. Jeg får en spørsmålsbank som gir meg mulighet til enkelt å utvikle tester relatert til de forskjellige ”matematikkursene” jeg har
  2. Jeg kan utvikle statistiske data på hvordan situasjonen er for denne typen elever og sette inn tiltak i forhold til dette (for eksempel hvilke tema må det legges mest vekt på i repetisjonen).
  3. Det er forhåpentligvis mer ”spennende” og ”raskere” for elevene å svare på spørsmålene i et testverktøy og oppsett og skriftlig utforming i besvarelsen blir det ikke fokuset på.
  4. Jeg unngår mye rettearbeid og kan heller bruke tid til å hjelpe elevene med planlegging og veiledning.
  5. Ved å bruke to tester, ”tvinges/lokkes” forhåpentligvis de seriøse elevene til å jobbe med fagstoff mellom hver test for å skape seg et bedre grunnlag.
  6. Jeg får en enklere hverdag etter at elevene starter med kurset. Det vil muligens bli mindre problemer med grunnleggende fagstoff som de ellers ikke vil beherske og de vil være kjente med hvor de finner svar på problemer av denne typen.

I tillegg til de to testene i dette faget, lager jeg også en undersøkelse der elevene blir bedt om å klargjøre
  • tidligere opplæring (nivå)
  • situasjon omkring lærevansker
  • motivasjon for å starte med kurset
  • målsetting med opplæringa
Testene sammen med undersøkelsen gir meg rimelig god innsikt i elevenes situasjon selv om jeg ikke fysisk når dem.

I fortsettelsen kunne jeg også tenkt meg å forsøke å utvikle tester som skulle erstatte en del av den formative vurderingen som elevene skal ha. Slik jeg praktiserer dette i dag, skjer dette via tradisjonelle kontrollerte matematikkprøver der elevene skriver på papir, sender dette til meg som skanner inn alt, retter digitalt og vurderer, legger resultatet inn i it’s learning og så informerer eleven som da har tilgang på et rettet, kommentert og vurdert produkt.

Dette er en krevende prosess og selv om elevene arbeider i ulikt tempo og er på ulike nivåer i faget hele tiden slik at det ikke kommer 30 besvarelser samtidig, føler jeg at jeg driver med retting kontinuerlig.

Jeg vil vurdere om ikke deler av dette arbeidet kan automatiseres og bli en kombinasjon av digitale tester og kontrollerbare prøver.