torsdag 6. mars 2014

Adobe Connect (erfaring fra undervisning)



Adobe Connect (AC) er en nettbasert videokonferansetjeneste. Tjenesten er ikke gratis, men dersom du har tilgang, kan du opprette møterom og invitere inn de du måtte ønske. For å delta må du ha PC med internett-tilgang, mikrofon (helst et headset med best mulig lyd) og webkamera. Det finnes i tillegg apper (Connect) for pad og smartphone.

AC gir mulighet til å dele ressurser, lage ulike typer spørreundersøkelser, mulighet for grupperom og det kan gjøres opptak av et møte (unntak fra grupperommene). Disse mulighetene som finnes i AC skal bidra til å gjøre nettbasert undervisning enklere og være ei erstatning til det fysiske klasserommet. Noen mener også at dette er en tjeneste som er perfekt for nettundervisning.

Jeg fattet fort interesse for systemet og så med stor forventning på alle mulighetene som denne tjeneste gav rom for. I alle årene jeg har jobbet med nettstøtta opplæring har jeg savnet en fullverdig tjeneste for pedagogisk arbeid som hadde alle disse mulighetene som AC. Tidligere har jeg brukt MSN og Skype med de begrensningene det medførte.

Høsten 2013 startet jeg ut med frisk mot, studerte og testet funksjonene som tjenesten hadde å by på. Jeg skaffet meg en «touch-skjerm» til å skrive og tegne på. Følte egentlig etter litt testing at det meste lå til rette for ei god undervisningsøkt :-)

Så var det bare å sette ting ut i livet og starte første time:

10 – 15 elever hadde fått tilgang til møterommet på AC.  I meldinga fra meg var det presisert at alle måtte ha web-kamera, headset og mikrofon. I tillegg skulle de teste at utstyret fungerte på egen PC og kjøre gjennom en lydtest i AC før timen startet. 

Jeg hadde forberedt meg godt til timen. Alt materialet jeg skulle bruke var lasta opp, flere poll (undersøkelser) var laga, arbeidsoppgaver klargjort, grupperom satt opp til arbeidsgrupper/differensiering og alt utstyr testa (og testa igjen). Ingen ting kunne gå galt!

Jeg logga meg på rommet en halvtime før økten skulle starte og satt spent og tittet inn i skjermen. Så dukket de første elevene opp i rommet - i god tid før timen skulle starte og etter hvert flere - noen uten headset, noen uten kamera og få (om noen) hadde testa lyden. Båndbredden varierte også sterkt hos elevene. Chatten i AC (pluss litt tlf) ble redninga for å komme i kontakt med alle. Etter hvert ordna det meste seg med litt «knoting» og hjelp fra IKT-ansvarlige rund omkring og jeg hadde bilde av 10 – 15 forventningsfulle matteelever (de fleste også med lyd) i skjermen foran meg :-)

Vi tok først en liten presentasjonsrunde (med noe dårlig lyd, forsinkelser og ekko hos enkelte). Så falt noen ut for så å komme tilbake og noen logget seg på flere ganger (20-30 identer innlogga og vanskelig å vite hvem som var operative :-) ). IKT-hjelpere måtte kontaktes på nytt og vel en ny halv time var vi klar til å starte med matematikk, men da var i praksis timen over og elevene gikk til nye timer på egen skole. 

Oppsummert ble altså første timen brukt til å teste utstyr og kjøre en liten presentasjonsrunde.  Det ble lite matematikk og alt som jeg hadde gjort klart til timen kunne legges til arkivering til neste økt (heldig der :-) )

Selv om første time ble en liten nedtur, så kunne jeg ikke gi opp. Potensialet var for stort og jeg fikk heller bruke erfaringene fra første økt i det videre arbeidet. Jeg innså klart at:


  •  Klar og forståelig informasjon til elevene på forhand. Mulig det vil være lurt å tilby en   «teknisk testtime» før opplæringa starter.
  •  Utstyret må være på plass og satt rett opp på PCen hos alle deltakerne. 
  •  Lærer må være godt forberedt før AC-økt og last opp alt det materialet som skal bruke på forhand. Helst noe alternative greier, om nødvendig.
  • Etablere en snakkekultur i gruppen. Det er «umulig» å snakke i munnen på hverandre. Bruke handsopprekking før eleven får ordet.
  • Øktene bør heller ikke være for lange, men at det tas pauser underveis. Hos meg har det fungert greit med å gjøre et «break» med oppgaveløsing til elevene.
  • Begrenset antall deltakere dersom toveiskommunikasjon skal fungere


Ved å bruke erfaringene jeg høsta fra de første timene, har «AC-timene» fungerte mye bedre etter hvert.  Både elevene og jeg mener ting er kommet på plass og jeg har nå jevnlige møter med dem på
AC.  Kort og punktvis oppsummert kan jeg vel si:
  • AC er et bedre alternativ enn Skype til nettundervisning. Elevene etterspør nå flere AC-møter med meg.
  • Touch-skjermen er et meget nyttig verktøy i forhold til matematikkopplæring (tegne og skrive).
  • Jeg bruker delingsmuligheten i AC til å jobbe med ulike verktøy (eks. GeoGebra, regneark…) i matte.
  • Grupperomfunksjonen bruker jeg til differensiering bl.a under arbeid med problemstillinger til elevene.
  • Det er utfordringer med nettstabilitet og andre tekniske ting enkelte ganger


Totalt sett har tilgangen til AC gjort jobben som nettlærer enklere og gitt meg nye muligheter til å formidle fag til elevene. Elevene melder også at dette er ei stor forbedring og ønsker flere webmøter på AC.