Modul 3 - Oppgave 2

Delicious - Web-basert delelig bokmerkesamling

Jeg har ikke vært bruker av delicious tidligere og har heller ikke prøvd verktøyet før dette studiet. Derfor har jeg vært nødt til og brukt noe tid til testing og samtidig gjort meg noen refleksjoner på eventuelle fordeler og ulemper verktøyet kan ha for meg. Jeg har opprettet en brukerkonto med navn anmork, men kontoen har pr. d.d. lite innhold siden jeg kun har brukt kontoen til prøving og testing. Det er viktig for meg at nye verktøy eller ending av verktøy tilfører meg og/eller elevene jeg har noe gevinst.


I dag har jeg ei samling av bokmerker lokalt. Bokmerker som er sortert og organisert etter emner og jeg synes dette har fungert greit. En del av bokmerkene jeg har lokalt ønsker jeg å dele med elevene jeg har. Frem til i dag har jeg løst dette med å legge ut ei pekersamling på it’s learning som jeg har organisert i kategorier. Altså enkelt sagt, dobbeltarbeid med at jeg har to steder hvor bokmerker skal lagres og vedlikeholdes. Etter å ha blitt gjort kjent med delicious ser jeg klart at jeg kan gjøre denne jobben mer effektiv. Samle og vedlikeholde bokmerkene på en plass, gi elevene tilgang til min brukerkonto og dele de bokmerkene som er aktuelle.


Jeg opplever også verktøyet som brukervennlig og med en lav brukerterkel. Derfor ser jeg også muligheten til at elevene kan ta i bruk delicious uten alt for mye tid til opplæring og dele bokmerker med medelever og meg.


Det hender at jeg bruker andre pc’er enn min egen, og jobber med ting hvor jeg har bruk for bokmerker som jeg har tatt vare på tidligere. I slike situasjoner bruker jeg unødvendig med tid til å hente informasjon og jeg ser selvfølgelig klart en fordel her med å bruke delicious hvor jeg har tilgang til bokmerkesamlingen min uavhengig av pc. Samme situasjon når jeg jobber på en annen maskin og finner bokmerker som jeg ønsker å ta vare på. Tja, da har jeg faktisk løst dette med å kopiere lenken og sende lenken til meg på min e-mail. Slett ingen gunstig løsning, men ei løsning :-). Nå har jeg heldigvis ei løsning som er mye mer effektiv.


Derfor er konklusjonen min at sannsynligheten er liten for at det heretter blir lagret så mye lokale bokmerker på min pc. Jeg vil nok sette av noe tid nå til å laste over mine lokale bokmerker til delicious og organisere ei bokmerkesamling i dette verktøyet.

Modul 3 - oppgave 1

RSS
En hver som har vært internettbruker i en del år har helt sikkert også møtt på problemer med å følge med på informasjonsstrømmen. En både tidkrevende og umulig sak etter hvert som informasjonsmengden økte og raske oppdateringer av nettsidene.

De fleste av oss løste problemet med og samlet og sortere bokmerker i nettleseren og å abonnere på nyhetslister. Til å begynne med var dette systemet til stor hjelp som resulterte i at en kunne holde seg à jour på nye ting. (Disse systemene brukes fortsatt i dag, men kanskje mest blant personer som ikke daglig bruker internett i jobb og/eller utdanning til å holde seg à jour på nye ting).

Etter hvert som informasjonsmengden økte og endringer på nettsidene skjedde raskere ble det vanskeligere og vanskeligere å bruke bokmerker og nyhetslister. Derfor så noen behovet i å forske på og finne ut systemer som var mer effektive og til større hjelp for internettbrukere og metoden om å mate data fra nettesider over i nettleseren ble en virkelighet. Ved å starte en Reader/Leser i nettleseren, vil informasjon fra nettsider som du har valgt ut, lastes over i leseren og gi deg oversikt på hva som skjer/nyhetene.

Ikke alle var like villig til å ta i bruk denne metoden i starten, men etter hvert som informasjonsmengden økte på nettet, tvang metoden seg frem for dem som ønsket å følge med på nye ting.

Jeg var en av dem som ikke så behovet for å bruke RSS teknologien da den ble introdusert, men etter hvert har jeg innsett at det er umulig for meg å holde meg oppdatert på nye ting uten og bruke RSS. RSS har medført at jeg bruker mye mindre tid til å holde meg oppdatert på nye ting. I dag bruker jeg en leser som gir meg kontinuerlig feed via Firefox, Google Reader. Google Reader gir meg en god oversikt og pr. d.d. har jeg ikke sett behov for å bruke noen annet verktøy.

Tagging
Etter hvert som mengden av informasjon økte, ble behovet større og større for på en rask og effektiv måte å hente frem den informasjonen som en hadde behov for til en hver tid. Tagging eller merking ble etter hvert en mer og mer vanlig måte å sortere informasjon på. De fleste lærebøker som er i bruk i dag har innholdsregister som er sortert alfabetisk på aktuelle ord/emner. De gamle arkivsystemene brukte også ”tagging” i form av emnetittel, forfatter, sjanger, årstall, osv. når arkivsystemene ble utviklet.

I dag har internett i stor grad overtatt som informasjonskilde for folk flest. Det er ubegrensede mengder med informasjon på internett og behovet er dermed stort for å kunne sortere og hente ut ”akkurat” den informasjonen som en har behov for der og da uten og bruke alt for mye tid til å lete.

For å få til den ønskede effekten er det viktig å være bevist når en tagger informasjon. At nøkkelordene som brukes i taggingen treffer akkurat det som innholdet i teksten omhandler. En kan til sine tider oppleve at slik er det ikke i praksis og at tagglistene som lages inneholder både unødvendige og misvisende nøkkelord.

Etter å ha testet ut ”tagging av tekst” ser jeg klart at det til dels kan være vanskelig og sortere ut nøkkelord som er god nok dekkende for innholdet i teksten. Det er kanskje for enkelt å ”slenger” på noen ekstra ord.

Modul 2 - oppgave 7

Jeg har tidligere jobbet med testerverktøyet til it’s learning, men ikke test 2.0 verktøy. Da jeg startet arbeidet med testen hadde jeg ei forestilling om at dette skulle gå nokså greit m.h.t. verktøyet. Slik ble det ikke (se blogg angående problemer vi møtte på underveis i arbeidet med testen)

Lærestoffet som var knyttet til modulen gav meg mye nyttige læring som jeg ser i dag er nødvendig å tenke gjennom når en skal lage en test. Jeg ser at det er viktig å lage spørsmål som er slik form og innhold at de måler det en er ute etter og at helheten omkring testene til sammen fører til ønska måloppnåelse

Tilbakemelding på testen (se blogg)

Oppsummering.
Jeg tror at test 2.0 verktøyet er et verktøy som gir rom for mange muligheter og absolutt har potensialet, men da må feil og mangler rettes opp. Jeg sitter egentlig igjen med at verktøyet egner seg lite til bruk i realfagene og er veldig krøllete og tidkrevende å bruke når testene skal inneholde mye algebra, tall, benevninger og figurer.

Modul 2 - oppgave 3

Kjell og jeg har jobbet sammen og også laget testen sammen. Derfor er også refleksjonsnotatet om testen et samarbeid. Se: http://kjmork.wordpress.com/

Modul 2 – oppgave 1

I dag er mitt undervisningsopplegg i stor grad basert på innleveringer/prøver hvor elevene sender besvarelsene til meg og får kommentarer/vurdering. Et tradisjonelt ”gammelt” opplegg. Jeg har også lagt ut noen tester til elevene. Dette er ikke tester som brukes i vurdering av elevene. Disse testene er brukt som en oppsummering/repetisjon (pro-tester) til elevene for å teste seg selv. Jeg har ikke tidligere bruk test 2- verktøyet i it’s learning.

Jeg har vært en smule tilbakeholden og egentlig i stor grad bare sett begrensninger i å lage og bruke digitale tester i matematikkfaget. Jeg har sett begrensninger som at:

• editoren i it’s learning egner seg dårlig til å skrive matematisk tekst
• manglende muligheter digitale tester gir til å vurdere elevenes løsningsmetoder
• elevene vil oppnå liten forståelse med å bruke digitale tester i matematikk
• muligheten for stor grad av ”juks”
  

Etter å ha lest gjennom litteraturen til denne modulen, pluss tilleggslitteratur og sett litt mer på det nye testverktøy til It’s learning er jeg kommet dit at jeg må revurdere mine oppfatninger av bruk av digitale tester i matematikkfaget. Jeg tror ikke i dag at begrensningene ligger i fagets egenart, begrensinger i verktøy og heller ikke i mangel på læring for elevene, men min egen evne og vilje til å se mulighetene i større grad og ikke bare ha fokus på begrensninger. Det handler vel mer om å bruke de kreative evnene. Tiden er inne for å prøve dette.

Jeg ser i dag at jeg kan lage digitale testene i matematikkfaget som har form og et innhold som ivaretar elevens opplæring og forståelse. Jeg kan også lage testene som kan brukes til vurdering, både som ei egenvurdering for elevene, men også til min formative/summative vurdering av elevene. Samtidig ser jeg at testene kan forenkle deler av rettearbeid for meg og gi meg mer rom til å jobbe med nye ting som elevene kan dra nytte av senere.

Jeg er også opptatt av at testene jeg lager skal ha variasjon, både i form og spørsmålstype.

Siden mange av elevene (voksne elever) jeg har i matematikk har hatt langt opphold fra utdanning og har lite selvinnsikt over egen kompetanse i grunnleggende matematikk, starter jeg alltid med å tilby dem å ta en kartleggingstest. I dag er dette en tradisjonell ”matematikkprøve” på papir som elevene besvarer og jeg retter, kommenterer og veileder. Elevene får gjennom dette ei tilbakemelding med oppsummering på hvilke emner de er svake/sterke på, samtidig som de får hint om hvor de kan hente fagstoff for å tilegne seg mer forståelse og kunnskaper i de ulike emnene. Det er ulike tester for de ulike studieprogrammene. Dette krever mye arbeid/tid. Jeg får helle ikke noen statistisk oversikt over hvilke tema som går igjen som problemer hos elevene.

For å gjøre dette mer effektivt, vil jeg nå lage en digital test for å kartlegge elevenes matematikkferdigheter før de starter med faget. Testen skal også kunne bevisstgjøre elevene på egne grunnleggende ferdigheter i matematikk samtidig som den gir meg nyttig statistisk informasjon over tid.

Et krav til testen er at den må kunne avsløre svakheter i elevens grunnleggende kunnskaper som er nødvendig for å kunne stare arbeidet med matematikken. Resultatet må enkelt kunne analyseres på emnenivå av eleven selv, basert på ei rettledning som jeg lager.

Spørsmålene i testen skal inndeles i kategorier/emner og skal dermed avsløre hvilke svake og sterke sider elevene har innen de ulike emner i grunnleggende matematikkforståelse. Aktuell emner er:

• Tallforståelse
• Brøker
• Prosent og promille
• De fire regningsartene
• Enheter og omgjøring
• Algebra
• Geometri
• Likninger
• Funksjoner
• Formler
• Statistikk
• Sannsynlighet
  

Det er viktig at jeg i minst mulig grad ”blander sammen” tema slik at svikt på et område reduserer muligheten for eleven å klare et annet tema.

Etter at elevene har tatt kartleggingstesten skal de bruke resultatet og vurdere om de skal jobbe noe mer med grunnleggende matematikk eller om de skal starte med fagstoffet til matematikkurset på videregående nivå. Jeg anbefaler at kartleggingstesten er bestått dersom andelen riktige svar er over 80 % og at det ikke er graverende svikt i noen spesielle emner.

Dersom behovet er til stede for mer repetisjon legger jeg ut ei oppsummering i et notat over hvor fagstoff med grunnleggende regneregler, oppgaver og løsningsforslag til oppgavene finnes. På nettstedet i matematikk har jeg allerede lagt ut mye repetisjonsstoff i ulike emner. Dette fagstoffet lenker jeg til fra notatet. Elevene får også tilbud om hjelp til planlegging og faglig hjelp med repetisjonsstoffet i denne fasen.

Etter at elevene føler at de har arbeidet tilstrekkelig med repetisjon og føler seg trygge/tryggere på fagstoffet, ønsker jeg at de skal gjennomgå en ny test. Denne testen skal ta utgangspunkt i de samme emnene som kartleggingstesten, men ikke være en kopi av kartleggingstesten. Det bør være færre og mer omfattende oppgaver og de skal/bør inneholde flere emner pr. oppgave. Elevene skal få melding om hvilke emner de forskjellige oppgavene inneholder. Elevene skal også kunne bruke skrivesaker, lommeregner og andre hjelpemidler i denne testen. Det er selvsagt en fordel (for eleven) at eleven ikke samarbeider med andre :-)

De aller fleste oppgavene vil nok bli på formen flervalgssvar. Finner ikke eleven noe samsvar med sin egen løsning og mine alternativ, anbefaler jeg at de sjekker nærmere på sin egen løsning. Dette medfører ny refleksjon hos elevene på løsningen de har gjort.

Elevene som gjennomfører dette opplegget på en seriøs måte, vil forhåpentligvis oppnå motivasjon til å fortsette arbeidet ved å se at de oppnår bedre resultat i den avsluttende testen enn i kartleggingstesten.

Jeg ser følgende fordelen med et slikt opplegg:

1. Jeg får en spørsmålsbank som gir meg mulighet til enkelt å utvikle tester relatert til de forskjellige ”matematikkursene” jeg har
2. Jeg kan utvikle statistiske data på hvordan situasjonen er for denne typen elever og sette inn tiltak i forhold til dette (for eksempel hvilke tema må det legges mest vekt på i repetisjonen).
3. Det er forhåpentligvis mer ”spennende” og ”raskere” for elevene å svare på spørsmålene i et testverktøy og oppsett og skriftlig utforming i besvarelsen blir det ikke fokuset på.
4. Jeg unngår mye rettearbeid og kan heller bruke tid til å hjelpe elevene med planlegging og veiledning.
5. Ved å bruke to tester, ”tvinges/lokkes” forhåpentligvis de seriøse elevene til å jobbe med fagstoff mellom hver test for å skape seg et bedre grunnlag.
6. Jeg får en enklere hverdag etter at elevene starter med kurset. Det vil muligens bli mindre problemer med grunnleggende fagstoff som de ellers ikke vil beherske og de vil være kjente med hvor de finner svar på problemer av denne typen.
   

I tillegg til de to testene i dette faget, lager jeg også en undersøkelse der elevene blir bedt om å klargjøre

• tidligere opplæring (nivå)
• situasjon omkring lærevansker
• motivasjon for å starte med kurset
• målsetting med opplæringa
  

Testene sammen med undersøkelsen gir meg rimelig god innsikt i elevenes situasjon selv om jeg ikke fysisk når dem.

I fortsettelsen kunne jeg også tenkt meg å forsøke å utvikle tester som skulle erstatte en del av den formative vurderingen som elevene skal ha. Slik jeg praktiserer dette i dag, skjer dette via tradisjonelle kontrollerte matematikkprøver der elevene skriver på papir, sender dette til meg som skanner inn alt, retter digitalt og vurderer, legger resultatet inn i it’s learning og så informerer eleven som da har tilgang på et rettet, kommentert og vurdert produkt.

Dette er en krevende prosess og selv om elevene arbeider i ulikt tempo og er på ulike nivåer i faget hele tiden slik at det ikke kommer 30 besvarelser samtidig, føler jeg at jeg driver med retting kontinuerlig.

Jeg vil vurdere om ikke deler av dette arbeidet kan automatiseres og bli en kombinasjon av digitale tester og kontrollerbare prøver.

Modul 1 - oppgave 2

Jeg jobber i dag som nettveileder i matematikk i Den Åpen Skolen. Jeg bruker to nettsteder, et nettsted for Vg1P/ Vg2P og et for Vg1T/Vg2T. På begge kursen er det elever som enten følger yrkesfaglig studieprogram, studieforberedende eller påbygging. Elevene bruker lærebok. Det er kontinuerlig opptak som medfører at elevene jobber med ulike emner til ulike tider og elevene er heller ikke samlokalisert. Aldersfordelingen er fra ca. 18-20 år til 50 år med stor variasjon i grunnleggende matematikkunnskaper. Ca 2/3 har privatiststatus og 1/3 elevstatus.

Fagsidene på begge nettstedene har jeg laget selv og består i stor grad av tekster, bilder og noen videoklipp. I tillegg har jeg brukt noen elementer fra LMS (forum, tester, oppgaver osv.) Læringsplattformen jeg bruker er it's learning.

I dag bruker jeg mye MSN, mail, meldinger til kommunikasjon med elever. Denne ”en til en” kommunikasjon er tidkrevende og verktøyene er absolutt ikke egnet til matematisk tekst. Forumene brukes lite.

Nettstedet er etter min oppfatning statisk og kjedelig. Arbeidshverdagen består i stor grad av fagveiledning og av å rette matematikkoppgaver/prøver. Kort sagt en tradisjonell klasseromsundervisning på nett. Kommunikasjon er tidkrevende og elevene har lite eller ingen mulighet til å dra noe faglig nytte av hverandre.

Endringer:
Planene mine om endringer tenderer nok mot en total ”ommøblering/renovering”. Jeg ønsker mer aktive nettsider og variasjon. Jeg ønsker å få til kommunikasjon hvor elevene i større grad kan dra nytte av hverandre sitt læringsarbeid og jeg ønsker å få erstattet deler av rettearbeidet med elektroniske verktøy (tester/undersøkelser).

Nettsiden vil jeg skal inneholde mer animasjoner hvor elevene kan prøve/teste ulike problemstillinger i matematikk. Det kan eksempelvis være spill og simuleringsobjekter. En liten test/undersøkelse både før og etter et fagemne tror jeg kan medføre mer aktivitet hos elevene. Det bør også være, i alle fall, litt variasjon fra nettside til nettside, men likevel ikke slik at det medfører forvirring og usikkerhet hos elevene.

Jeg kan i større grad lage tester og kanskje også undersøkelser som erstatter innleveringsoppgaver og prøver. Testene og undersøkelsene må ha ei form og et innhold som ivaretar elevens opplæring og forståelse. Samtidig må det gjøres på en slik måte at det medfører mindre rettearbeid for meg og gir meg mer rom til å jobbe med nye ting som elevene kan dra nytte av senere.

Et forslag eller en tanke: Elevene jeg har i matematikk starter med å ta en kartleggingstest. Det er ulike tester for de ulike studieprogram. Kartleggingstestene jeg bruker i dag er en helt tradisjonell matematikkoppgave som elevene løser på papir og sender til meg. Jeg retter og kommenterer besvarelsen elektronisk og leverer besvarelsen tilbake til elevene som et vedlegg i oppgaveelementet i it's learning.

Denne testingen ønsker jeg å gjøre elektronisk. Erfaringen min er at når eleven starter med matematikk, så har mange av elevene lite selvinnsiktig i hva de kan av faget fra tidligere og reflekterer også lite over hva de svarer på oppgavene. Derfor tenker jeg meg å bruke minimum to tester for og ”tvinge” elevene å jobbe med grunnleggende fagstoff dersom det er nødvendig.
Testene skal være inndelt i emner (kategorier) og den skal gi melding om rett eller galt svar. Etter at førte testen er tatt vil elevene få en oversikt over hvilke emner (kategorier) de eventuelt bør bruke tid til å jobbe mer med. Jeg tenker meg at dersom eleven skal få bestått testen må de ha ca. 80 % riktige svar.

Jeg vil legge ut et notat som henviser (linker) til fagstoff over de ulike kategoriene/emnene som sier noe om hvor de finner fagstoffet (repetisjonsstoff).

Etter at repetisjon er gjort skal elevene ha mulighet til å ta en ny test (test 2) med samme problemoppgaver, men ikke kopi av første test. Derfor ser jeg en mulighet til å bruke random-funksjonene i it's learning når jeg lager testene. På den måten vil de få ulike spørsmål for hver gang de tar testen. Her kan jeg også gi elevene flere enn en mulighet. Jeg kan også bruke muligheten i testverktøyet i it's learning og sette opp karantenetid fra test 1 til neste test osv.

Denne metoden kan også brukes i fagemnene.

Kommunikasjon:

Jeg har et forum for vært nettsted. Det betyr at alle elevene bruker et og samme forum, uavhengig av studieprogrammet de følger og fagemne de jobber med. Årsaken til manglende bruk av forumet tror jeg er flere.
Forumet krever mer aktivitet fra meg. Jeg burde som faglærer være mer aktiv og pågående med innlegg i forumet. Innlegg som krever tilbakemelding fra elevene.
Elevene sjekker deltakerlisten og merker seg at det er mange deltakere på kurset. Deltakere på ulike studieprogram. (Elevene har gitt tilbakemelding om at de av disse grunnene vegrer seg for å skrive innlegg i forumet).

Jeg kan opprette flere forum, et forum for hvert studieprogram (grupper). Det vil resultere i at det blir færre elever i hvert forum og dermed vil barrieren med å skrive innlegg bli mindre. Sannsynligheten er derfor større for at elevene som jobber med samme fagemne vil ”møtes” og etablere/utveksle kontakt med hverandre.

For at elevene skal dra nytte av viktig kommunikasjon på tvers av studieprogram, kan jeg opprette en felles informasjonsbank hvor jeg samler/organiserer diskusjonene som er aktuelle for alle deltakerne.

Dette er noen tanker jeg har gjort meg og håper på det skal medføre noe forbedring, men jeg tror nok det er mange flere muligheter. Jeg håper og tror dette studie kan hjelpe meg til å finne gode løsninger og jeg er svært takknemlig for å mota tips til endringer og forbedringer.

Første innlegg

Denne bloggen skal brukes av meg til testing/prøving, kursing og studie. Jeg vil tro at innholdet i bloggen vil ha liten interesse for allmennheten.