Modul 3 - oppgave 1

RSS
En hver som har vært internettbruker i en del år har helt sikkert også møtt på problemer med å følge med på informasjonsstrømmen. En både tidkrevende og umulig sak etter hvert som informasjonsmengden økte og raske oppdateringer av nettsidene.

De fleste av oss løste problemet med og samlet og sortere bokmerker i nettleseren og å abonnere på nyhetslister. Til å begynne med var dette systemet til stor hjelp som resulterte i at en kunne holde seg à jour på nye ting. (Disse systemene brukes fortsatt i dag, men kanskje mest blant personer som ikke daglig bruker internett i jobb og/eller utdanning til å holde seg à jour på nye ting).

Etter hvert som informasjonsmengden økte og endringer på nettsidene skjedde raskere ble det vanskeligere og vanskeligere å bruke bokmerker og nyhetslister. Derfor så noen behovet i å forske på og finne ut systemer som var mer effektive og til større hjelp for internettbrukere og metoden om å mate data fra nettesider over i nettleseren ble en virkelighet. Ved å starte en Reader/Leser i nettleseren, vil informasjon fra nettsider som du har valgt ut, lastes over i leseren og gi deg oversikt på hva som skjer/nyhetene.

Ikke alle var like villig til å ta i bruk denne metoden i starten, men etter hvert som informasjonsmengden økte på nettet, tvang metoden seg frem for dem som ønsket å følge med på nye ting.

Jeg var en av dem som ikke så behovet for å bruke RSS teknologien da den ble introdusert, men etter hvert har jeg innsett at det er umulig for meg å holde meg oppdatert på nye ting uten og bruke RSS. RSS har medført at jeg bruker mye mindre tid til å holde meg oppdatert på nye ting. I dag bruker jeg en leser som gir meg kontinuerlig feed via Firefox, Google Reader. Google Reader gir meg en god oversikt og pr. d.d. har jeg ikke sett behov for å bruke noen annet verktøy.

Tagging
Etter hvert som mengden av informasjon økte, ble behovet større og større for på en rask og effektiv måte å hente frem den informasjonen som en hadde behov for til en hver tid. Tagging eller merking ble etter hvert en mer og mer vanlig måte å sortere informasjon på. De fleste lærebøker som er i bruk i dag har innholdsregister som er sortert alfabetisk på aktuelle ord/emner. De gamle arkivsystemene brukte også ”tagging” i form av emnetittel, forfatter, sjanger, årstall, osv. når arkivsystemene ble utviklet.

I dag har internett i stor grad overtatt som informasjonskilde for folk flest. Det er ubegrensede mengder med informasjon på internett og behovet er dermed stort for å kunne sortere og hente ut ”akkurat” den informasjonen som en har behov for der og da uten og bruke alt for mye tid til å lete.

For å få til den ønskede effekten er det viktig å være bevist når en tagger informasjon. At nøkkelordene som brukes i taggingen treffer akkurat det som innholdet i teksten omhandler. En kan til sine tider oppleve at slik er det ikke i praksis og at tagglistene som lages inneholder både unødvendige og misvisende nøkkelord.

Etter å ha testet ut ”tagging av tekst” ser jeg klart at det til dels kan være vanskelig og sortere ut nøkkelord som er god nok dekkende for innholdet i teksten. Det er kanskje for enkelt å ”slenger” på noen ekstra ord.