Delicious - Web-basert delelig bokmerkesamling
Jeg har ikke vært bruker av delicious tidligere og har heller ikke prøvd verktøyet før dette studiet. Derfor har jeg vært nødt til og brukt noe tid til testing og samtidig gjort meg noen refleksjoner på eventuelle fordeler og ulemper verktøyet kan ha for meg. Jeg har opprettet en brukerkonto med navn anmork, men kontoen har pr. d.d. lite innhold siden jeg kun har brukt kontoen til prøving og testing. Det er viktig for meg at nye verktøy eller ending av verktøy tilfører meg og/eller elevene jeg har noe gevinst.
I dag har jeg ei samling av bokmerker lokalt. Bokmerker som er sortert og organisert etter emner og jeg synes dette har fungert greit. En del av bokmerkene jeg har lokalt ønsker jeg å dele med elevene jeg har. Frem til i dag har jeg løst dette med å legge ut ei pekersamling på it’s learning som jeg har organisert i kategorier. Altså enkelt sagt, dobbeltarbeid med at jeg har to steder hvor bokmerker skal lagres og vedlikeholdes. Etter å ha blitt gjort kjent med delicious ser jeg klart at jeg kan gjøre denne jobben mer effektiv. Samle og vedlikeholde bokmerkene på en plass, gi elevene tilgang til min brukerkonto og dele de bokmerkene som er aktuelle.
Jeg opplever også verktøyet som brukervennlig og med en lav brukerterkel. Derfor ser jeg også muligheten til at elevene kan ta i bruk delicious uten alt for mye tid til opplæring og dele bokmerker med medelever og meg.
Det hender at jeg bruker andre pc’er enn min egen, og jobber med ting hvor jeg har bruk for bokmerker som jeg har tatt vare på tidligere. I slike situasjoner bruker jeg unødvendig med tid til å hente informasjon og jeg ser selvfølgelig klart en fordel her med å bruke delicious hvor jeg har tilgang til bokmerkesamlingen min uavhengig av pc. Samme situasjon når jeg jobber på en annen maskin og finner bokmerker som jeg ønsker å ta vare på. Tja, da har jeg faktisk løst dette med å kopiere lenken og sende lenken til meg på min e-mail. Slett ingen gunstig løsning, men ei løsning :-). Nå har jeg heldigvis ei løsning som er mye mer effektiv.
Derfor er konklusjonen min at sannsynligheten er liten for at det heretter blir lagret så mye lokale bokmerker på min pc. Jeg vil nok sette av noe tid nå til å laste over mine lokale bokmerker til delicious og organisere ei bokmerkesamling i dette verktøyet.
lørdag 11. april 2009
Modul 3 - oppgave 1
RSS
En hver som har vært internettbruker i en del år har helt sikkert også møtt på problemer med å følge med på informasjonsstrømmen. En både tidkrevende og umulig sak etter hvert som informasjonsmengden økte og raske oppdateringer av nettsidene.
De fleste av oss løste problemet med og samlet og sortere bokmerker i nettleseren og å abonnere på nyhetslister. Til å begynne med var dette systemet til stor hjelp som resulterte i at en kunne holde seg à jour på nye ting. (Disse systemene brukes fortsatt i dag, men kanskje mest blant personer som ikke daglig bruker internett i jobb og/eller utdanning til å holde seg à jour på nye ting).
Etter hvert som informasjonsmengden økte og endringer på nettsidene skjedde raskere ble det vanskeligere og vanskeligere å bruke bokmerker og nyhetslister. Derfor så noen behovet i å forske på og finne ut systemer som var mer effektive og til større hjelp for internettbrukere og metoden om å mate data fra nettesider over i nettleseren ble en virkelighet. Ved å starte en Reader/Leser i nettleseren, vil informasjon fra nettsider som du har valgt ut, lastes over i leseren og gi deg oversikt på hva som skjer/nyhetene.
Ikke alle var like villig til å ta i bruk denne metoden i starten, men etter hvert som informasjonsmengden økte på nettet, tvang metoden seg frem for dem som ønsket å følge med på nye ting.
Jeg var en av dem som ikke så behovet for å bruke RSS teknologien da den ble introdusert, men etter hvert har jeg innsett at det er umulig for meg å holde meg oppdatert på nye ting uten og bruke RSS. RSS har medført at jeg bruker mye mindre tid til å holde meg oppdatert på nye ting. I dag bruker jeg en leser som gir meg kontinuerlig feed via Firefox, Google Reader. Google Reader gir meg en god oversikt og pr. d.d. har jeg ikke sett behov for å bruke noen annet verktøy.
Tagging
Etter hvert som mengden av informasjon økte, ble behovet større og større for på en rask og effektiv måte å hente frem den informasjonen som en hadde behov for til en hver tid. Tagging eller merking ble etter hvert en mer og mer vanlig måte å sortere informasjon på. De fleste lærebøker som er i bruk i dag har innholdsregister som er sortert alfabetisk på aktuelle ord/emner. De gamle arkivsystemene brukte også ”tagging” i form av emnetittel, forfatter, sjanger, årstall, osv. når arkivsystemene ble utviklet.
I dag har internett i stor grad overtatt som informasjonskilde for folk flest. Det er ubegrensede mengder med informasjon på internett og behovet er dermed stort for å kunne sortere og hente ut ”akkurat” den informasjonen som en har behov for der og da uten og bruke alt for mye tid til å lete.
For å få til den ønskede effekten er det viktig å være bevist når en tagger informasjon. At nøkkelordene som brukes i taggingen treffer akkurat det som innholdet i teksten omhandler. En kan til sine tider oppleve at slik er det ikke i praksis og at tagglistene som lages inneholder både unødvendige og misvisende nøkkelord.
Etter å ha testet ut ”tagging av tekst” ser jeg klart at det til dels kan være vanskelig og sortere ut nøkkelord som er god nok dekkende for innholdet i teksten. Det er kanskje for enkelt å ”slenger” på noen ekstra ord.
En hver som har vært internettbruker i en del år har helt sikkert også møtt på problemer med å følge med på informasjonsstrømmen. En både tidkrevende og umulig sak etter hvert som informasjonsmengden økte og raske oppdateringer av nettsidene.
De fleste av oss løste problemet med og samlet og sortere bokmerker i nettleseren og å abonnere på nyhetslister. Til å begynne med var dette systemet til stor hjelp som resulterte i at en kunne holde seg à jour på nye ting. (Disse systemene brukes fortsatt i dag, men kanskje mest blant personer som ikke daglig bruker internett i jobb og/eller utdanning til å holde seg à jour på nye ting).
Etter hvert som informasjonsmengden økte og endringer på nettsidene skjedde raskere ble det vanskeligere og vanskeligere å bruke bokmerker og nyhetslister. Derfor så noen behovet i å forske på og finne ut systemer som var mer effektive og til større hjelp for internettbrukere og metoden om å mate data fra nettesider over i nettleseren ble en virkelighet. Ved å starte en Reader/Leser i nettleseren, vil informasjon fra nettsider som du har valgt ut, lastes over i leseren og gi deg oversikt på hva som skjer/nyhetene.
Ikke alle var like villig til å ta i bruk denne metoden i starten, men etter hvert som informasjonsmengden økte på nettet, tvang metoden seg frem for dem som ønsket å følge med på nye ting.
Jeg var en av dem som ikke så behovet for å bruke RSS teknologien da den ble introdusert, men etter hvert har jeg innsett at det er umulig for meg å holde meg oppdatert på nye ting uten og bruke RSS. RSS har medført at jeg bruker mye mindre tid til å holde meg oppdatert på nye ting. I dag bruker jeg en leser som gir meg kontinuerlig feed via Firefox, Google Reader. Google Reader gir meg en god oversikt og pr. d.d. har jeg ikke sett behov for å bruke noen annet verktøy.
Tagging
Etter hvert som mengden av informasjon økte, ble behovet større og større for på en rask og effektiv måte å hente frem den informasjonen som en hadde behov for til en hver tid. Tagging eller merking ble etter hvert en mer og mer vanlig måte å sortere informasjon på. De fleste lærebøker som er i bruk i dag har innholdsregister som er sortert alfabetisk på aktuelle ord/emner. De gamle arkivsystemene brukte også ”tagging” i form av emnetittel, forfatter, sjanger, årstall, osv. når arkivsystemene ble utviklet.
I dag har internett i stor grad overtatt som informasjonskilde for folk flest. Det er ubegrensede mengder med informasjon på internett og behovet er dermed stort for å kunne sortere og hente ut ”akkurat” den informasjonen som en har behov for der og da uten og bruke alt for mye tid til å lete.
For å få til den ønskede effekten er det viktig å være bevist når en tagger informasjon. At nøkkelordene som brukes i taggingen treffer akkurat det som innholdet i teksten omhandler. En kan til sine tider oppleve at slik er det ikke i praksis og at tagglistene som lages inneholder både unødvendige og misvisende nøkkelord.
Etter å ha testet ut ”tagging av tekst” ser jeg klart at det til dels kan være vanskelig og sortere ut nøkkelord som er god nok dekkende for innholdet i teksten. Det er kanskje for enkelt å ”slenger” på noen ekstra ord.
Abonner på:
Innlegg (Atom)